Sorgens sorte slor har senket seg over skogen

Nattens eventyr skal fortelles nok en gang

Skapninger som timer for sokte ly for solen

titter frem fra fjellsprekker i glede over nattens sang



Musikk sa vakker og grotesk blir fremfort der ved tjernet

Langt der bortenfra hores fossefallets brus

Hvisking i fra buskene og knaking i fra tr?rne

Alt blander seg og gar i ett med vindens spokelsesus



Du fremmede som n?rmer deg vokt deg for skogens arme

Med mindre du for alltid vil ta del i nattens klang

Evig vil du sky den solen som for gav deg varme

Aldri vil du settes fri fra morkets kalde fang



Nar manens lys gir bekkens smeltevann gyldne farger

Da skal du snu og lope hjem hvis du har livet kj?rt

For under mosekledde hauger eter mark og larver

Fra restene av de som skogen gradig har fort?rt