...og nar morket kaller gar jeg atter inn

jeg lukker porten bak meg, porten til mitt sinn

jeg stenger verden ute, alene i min ensomhet

jeg legger hodet pa min pute, tarene faller, en etter en



A leve hvert sekund av et liv

A do hvert sekund av en dod



Omsluttet av morket, min lengsel og mitt savn

Tidens hjerte slar langsomt mens blodet enna er varmt

Mine sanser har forlatt meg, kun doden gjenstar a se

Et skritt i riktig retning pa den lange spiralen ned



...og du forsvant bort fra meg, du forlot dette sted

na er det bare kulden a dele natten med

og morket finnes der ute, og vinden blaser kaldt

mens tomheten vokser i mitt sinn forstar jeg at vi begge har forfalt



Nattens blod har dekket meg, sovnen vil besta

Morke skyer samles ingen kan meg na

Sanden har har rent ut av livets timeglass

Timen har kommet , jeg vil ta din plass