Hjemskt av lys og morgenvind.

Spinkel og hvitmalt pike.

Som fugl uten vinger svever hun inn.

Han fant aldri barneliket



Han kaster og krummer sin aldrende kropp

i mardrm fra stjernenetter.

Han fant ikke pikens sjelslatte kropp.

Han kaster seg , fryser og svetter.



Han rives fra drmmen av barneskrik,

han vkner i venterkald angstjaget kye.

Rett over sengen der svever hun hvit,

og stirrer ham rett inn i faderlig ye.



Jaget av fortid, forfulgt av sitt blod,

beriket med rivende skrekk.

Mne og nattevind, skoger og sno.

Spor langs en istrukken bekk.