P tiedemanns kaf

ved et hjrnebord

sitter det en ganske gammel mann

og leter etter fine ord

han har s lyst til prate med fruen

som sitter ved nabobordet han tar av seg luen



Og lener seg frem og spr kan jeg spandere

en kaffe eller tre

og kanskje vi etterp kan konversere

det hadde vrt koselig det

p tiedemanns kaf



Hun smiler og sier ja

han tror nok hun ble litt glad

s sitter de og prater om alt og ingenting

de har begge en enkering

de lurer p hvor det ble av ungdomstiden

de husker den godt men det virker s lenge siden



Den tiden da tiden

var helt uten rynker

og veien gjerne tusen mil

den tiden uten tanke

for nr skipene synker

for lenge siden



De ser p hverandre og vet det kan skje

for alle har vert p tiedemanns kaf



De tar hverandres hender og vandrer ut i skumringen

livet gr videre

mot himmelen en lampe lyser over inngangen

til tiedemanns kaf

tiedemanns kaf

tiedemanns kaf